trykksnitt

Trykksnitt er en samlebetegnelse for billedkunstneriske trykkteknikker der et bilde fremstilles på en matrise og deretter overføres til papir eller annet underlag ved hjelp av trykk. Matriser kan være tre- eller linoleumsblokker i relief, metallplater i intaglio-teknikker som gravering eller etsning, eller planografiske teknikker som litografi, i tillegg til skjermer i serigrafi. Hensikten er å lage flere like avtrykk, ofte i edisjoner.

De viktigste retningene er relieftrykk, intaglio, litografi og serigrafi. Relieftrykk skaper bildet ved at de forhøyede delene av matrisen overføres til papiret (for eksempel tre- eller linoleumsnitt). Intaglio- eller graveringsteknikker innebærer at blekk ligger i fordypninger i platen og deretter overføres til papiret under trykk (gravering, etsning, aquatint, mezzotint, drypoint). Litografi er en planografisk teknikk der bildet tegnes med fettløselige materialer på en glatt plate; vann hindrer blekk i å feste på andre områder, og trykkes deretter. Serigrafi (silketrykk) bruker en maske og blekk som presses gjennom et stoff på underlaget.

Historie og betydning: Trykksnitt har røtter i Asia med treblokks-trykk og ble senere utviklet i Europa fra middelalderen, med betydelige fremskritt i Renessansen og senere i barokken. Kunstnere som Dürer, Rembrandt og Goya er kjent for å mestre teknikkene. På 1800- og 1900-tallet ble trykksnitt viktig både for kunstnerisk uttrykk og reproduksjon. I dag brukes teknikkene fortsatt for originale trykk og edisjonsverk, samt eksperimentelle arbeider.

Prinsipper og praksis: Trykksnitt muliggjør produksjon av flere like avtrykk, ofte i bestemte edisjoner og signert/nummerert av kunstneren. Prosessen krever valg av matrise, riktig blekk og papir, trykkpress og kontroll av variasjoner mellom avtrykkene.