transkripsjonsfaktoren

Transkripsjonsfaktoren er et protein som regulerer genetisk uttrykk ved å kontrollere transkripsjonen av DNA til RNA. De binder til spesifikke DNA-sekvenser i nærheten av målgenes promoter- eller enhancer-områder, og påvirker hvor effektivt RNA-polymerase II starter transkripsjonen.

De fungerer som aktiverere eller repressorer og ofte i kombinasjon med andre faktorer for å danne enhancers eller promotor-komplekser. Ved binding kan de rekruttere ko-faktorer og kromatin-remodelleringskomplekser som åpner eller stenger kromatinet, og dermed påvirke tilgjengeligheten av DNA for transkripsjon. Transkripsjonsfaktorer kan også modulere andre proteiner som RNA-pol II-preinitieringskomplekset eller mediator-komplekset, og de virker ofte i vesentlige nettverk av kontrollsignaler.

Mange transkripsjonsfaktorer har et DNA-bindende domene, som zinkfinger, hjemobox, leucine zipper eller basic-helix-loop-helix. Tilhørende domener gjør at de gjenkjenner spesifikke DNA-mønstre. De danner ofte homodimere eller heterodimere og kan samarbeide for å gjenkjenne og koordinere komplekse målmønstre, noe som muliggjør spesifikk og kontekstavhengig regulering.

Regulering skjer gjennom signalveier som fosforylering, ligandbinding eller endringer i cellens miljø, og aktivitetene deres inngår i bredere nettverk som styrer utvikling, differensiering og respons på stress. Feilregulering av transkripsjonsfaktorer er knyttet til sykdommer som kreft og medfødte utviklingsforstyrrelser. Studier av transkripsjonsfaktorer gir innsikt i hvordan celler bestemmer hvilke gener som aktiveres eller slås av, og de inkluderer kjente eksempler som p53, NF-kB, Oct4 og Sox2.