toksicitetsrisici

Toksisitetsrisiko, eller toksisitetsrisikoanalyse, refererer til risikoen for at et menneske får skadelige helseeffekter som følge av eksponering for giftige stoffer. Risikoen avhenger av både egenskapene til stoffet (toksisitet) og eksponeringens størrelse og varighet. Begge deler må vurderes for å få et bilde av hvor stor skade som kan oppstå i en bestemt situasjon.

Viktige faktorer som påvirker toksisitetsrisikoen inkluderer stoffets toksiske egenskaper, eksponeringsvei (innånding, hudkontakt, inntak), dose og varighet av eksponeringen, samt hvor ofte eksponeringen skjer. Dette skjer ofte i kombinasjon med individuelle faktorer som alder, kjønn, genetikk, helsestatus og utviklingsfase (for eksempel barndom eller graviditet). Sammensatte eksponeringer og blanding av stoffer kan også forsterke eller endre risikoen, noe som kompliserer vurderingen.

Risikovurdering består vanligvis av hazardidentifikasjon, dose-respons-vurdering, eksponeringsvurdering og risikokarakterisering. Verdier som NOAEL, referanseverdier (RfD, ADI) og øvrige grenseverdier brukes for å sette akseptable nivåer. Risikoen anses deretter i lys av populasjonsutsatte grupper og bruksscenarier.

Tiltak mot toksisitetsrisiko fokuserer på forebygging og avbøtende handlinger: substitusjon av farlige stoffer, tekniske kontrolltiltak og ventilasjon, administrative kontrollper og opplæring, samt personlig verneutstyr og overvåking. Reguleringer som REACH, CLP og arbeidsmiljøloven gir systematisk rammeverk for vurdering, registrering og begrensning av toksisitetsrisiko i arbeidsmiljø og produkter. Restrisiko må løpende overvåkes og oppdateres med ny vitenskap.