tjenestevirtualisering

Tjenestevirtualisering er en teknikk innen programvareutvikling og testing som lar utviklere simulere avhengige systemer og tjenester. Målet er å gjøre utvikling og testing mulig selv når de faktiske tjenestene ikke er tilgjengelige, for dyre å bruke eller underlagt tilgangsbegrensninger. Virtuelle tjenester etterligner grensesnitt, meldingsformer og data, samtidig som man kan kontrollere svar, latenstid og feilhåndtering.

Teknisk defineres en kontrakt for tjenesten, og en eller flere virtuelle responser følger denne kontrakten. Dette kan inkludere tilstandsbasert oppførsel, variasjon i svar avhengig av inngang, feilkoder og tidsforløp. Virtuelle tjenester kan være statsløse eller bevare enkel tilstand, og de kan simulere nettverksforstyrrelser eller begrenset kapasitet.

Bruksområder omfatter utvikling og test i CI/CD, integrasjonstesting, ytelsestesting og før-produksjonssimulering av avhengigheter som eksterne API-er, betalingssystemer og databaser. Ved å bruke tjenestevirtualisering unngås venting på faktiske tjenester og muligheter for å teste end-to-end i kontrollerte scenarier.

Fordeler inkluderer raskere tester, bedre kontroll over testdata og reproduksjon av feil. Begrensninger inkluderer at miljøet ikke nødvendigvis fanger alle sanntidsoppførsel eller ekstreme forhold, og at vedlikehold av kontrakter og data er nødvendig for å unngå avdrift.

Relasjoner til praksis og verktøy: tjenestevirtualisering støtter kontraktsdrevet testing, data-generering og replay, og brukes ofte i kombinasjon med DevOps-verktøy og skybaserte løsninger.