temperaturstigninger

Temperaturstigninger refererer til langsiktige høyninger i gjennomsnittlig jordens overflatetemperatur over tid, ofte beskrevet som en trend i temperaturdata fra kontinenter og hav. Begrepet brukes særlig i klimaforskning for å beskrive oppvarmingen som følger av menneskelig aktivitet samt naturlige variasjoner.

Globale observasjoner viser at den gjennomsnittlige overflatetemperaturen har steget med omtrent 1,0–1,2 °C siden midten av 1800-tallet, avhengig av datasettene. Oppvarmingen er tydeligst i polarområder og over tørre områder, og regionale forskjeller er betydelige.

Årsakene er sammensatte. Hoveddrivkraften er økende konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, særlig karbondioxid, metan og lystgass, som fanger varme i klimasystemet. Naturlige faktorer som vulkanutbrudd og variasjoner i solinnstråling bidrar også, men menneskelig påvirkning dominerer i nyere tid. Tilbakemeldinger som issmelting og endringer i vanndamp bidrar til ytterligere oppvarming.

Konsekvensene omfatter endringer i vær- og klimamønstre, flere ekstreme hendelser, smelting av isbreer og havnivåstigning. Oppvarmingen varierer mellom regioner og sesonger, noe som gir utfordringer for tilpasning og planlegging. Forskningen baseres på instrumentelle målinger, isdata og klimamodeller, og oppsummeres i fagfellevurderte rapporter som IPCC.