polarområder

Polarområder er de geografiske områdene rundt jordens poler og omfatter Arktis i nord og Antarktis i sør. Arktis består av hav som er dekket av is, og av omkringliggende landmasser i Nord-Amerika, Grønland, Nord-Europa og Nord-Asia. Antarktis er et fast kontinent, omgitt av Sørhavet. Regionen kjennetegnes av ekstreme temperaturer, lange mørke vintre og lyse somre, samt varierende isdekke og lav luftfuktighet i mange områder.

Klimaet i polområdene er tett knyttet til isdekke og til havsirkulasjon. Arktis har et maritimt klima med sesongbasert isdannelse og smelting, mens Antarktis har et kontinentalt klima preget av svært lave temperaturer og begrenset nedbør, noe som gir et av de tørreste og kaldeste stedene på kloden. Regionen opplever også ekstreme dagslysforhold: midnattssol om sommeren og mørketid om vinteren.

Økosystemene varierer mellom de to regionene. Arktis har tundra med moser og lav, og dyr som isbjørner, seler, lemen og et mangfold av trekkfuglearter. Antarktis er dominert av et havbasert økosystem med krill som nøkkelart; pingviner, sjøfugler og seler er blant de viktigste dyregruppene langs kystene.

Menneskelig tilstedeværelse: Arktis har urfolk som samer, inuitter og andre grupper, og det finnes spredte bosetninger og virksomheter i regionen. Antarktis har ingen fast bosetting; det drives vitenskapelige stasjoner i vinter- og sommertiden, bemannet av forskere fra mange land. Antarktistraktaten fra 1959 og påfølgende avtaler regulerer området og fremmer vitenskapelig samarbeid og miljøvern, samtidig som militær virksomhet er begrenset.

Klimaendringer påvirker polområdene raskt: havis og isbreer smelter, temperaturer stiger og økosystemer forandres, med konsekvenser for dyreliv, lokalsamfunn og globale klimaforhold. Regionenes rolle i globale havstrømmer og jordens albedo gjør studier av polarområdene viktige for forståelsen av klimaet.