høyninger

Høyninger er et norsk begrep som beskriver høydeforskjeller i et område. En høyning er et sted der terrenget står høyere enn omkringliggende områder, og betegnelsen brukes om naturlige høyder som åser, rygger og andre små hevede partier i landskapet. Begrepet kan også anvendes om menneskeskapte forhøyninger som jordhauger eller terrasser i landskapsforming. I geologi, geomorfologi og kartografi brukes ordet for å beskrive små eller mellomstore høyder i topografien og for å skille dem fra lavere områder eller daler.

Etymologi: Ordet høyning kommer trolig fra adjektivet høy og suffiksjonen -ing, som indikerer en tilstand eller en handling. Det uttrykker enklere at et område befinner seg høyere i terrenget.

Bruksområder: I kartografi og topografi angis høyninger ved høydeverdier og konturlinjer. Nøyaktig høyde måles ofte i meter over referansenivå, for eksempel mean sea level eller et lokalt datum, og høyningene bidrar til å beskrive terrengformasjoner og vannveier. I jord- og landskapsbruk kan høyninger påvirke drenering, jordbruk og bygg- og anleggsplaner.

Se også: Topografi, relief, ås, høyde.