høyning

Høyning er et norsk begrep som betegner høyde eller vertikal avstand, og brukes i geografi, kartlegging, bygging og teknisk planlegging. Ordet er avledet fra adjektivet høy og suffikset -ing og beskriver både den konkrete høyden til en gjenstand og den vertikale avstanden til et punkt i terrenget i forhold til et referansenivå.

I geodesi og kartlegging refererer høyning til den vertikale avstanden mellom et punkt og et referansenivå, ofte havnivå (mean sea level) eller et geodetisk vertikaldatum. Høyning måles i meter og er sentralt for topografiske kart, arealplanlegging, bygging av infrastruktur og overvåking av landheving eller nedsettelse. For å fastslå høyning brukes nivellering, GNSS/GPS-målinger og lokale referansesystemer.

I andre sammenhenger kan høyning også brukes om å gjøre noe høyere, for eksempel terrenghøyning i utbyggingsprosjekter eller i bredere språklig betydning om økning i størrelse eller intensitet. I faglige sammenhenger står høyning ofte i forhold til høyde og nivå, og derfor knyttet til uttrykk som høyningsnivå eller vertikal avstand.

Se også geodetisk vertikaldatum, nivåmåling og topografiske kart.