tegningsstandarder

Tegningsstandarder er avtalte regler for hvordan tekniske tegninger skal lages og tolkes i design, produksjon og bygging. De sikrer at former, dimensjoner, overflater og andre egenskaper presenteres på en måte som ulike aktører kan forstå og bruke til å produsere og kontrollere produkter. Hovedmålene er klarhet, konsistens og interoperabilitet mellom fagområder og land.

Et standardsett omfatter linjekonvensjoner og symboler, dimensjonering og toleranser, tittelblokker, skala og projeksjonsmetoder, samt ulike typer visninger som snitt og detaljer. Det omfatter også symboler og krav for materialer, overflater, sveising og andre prosesser, samt referanser til datagrunnlag og toleransekrav. I praksis gir tegningsstandardene en felles språk for hvordan produkter beskrives i papir- eller digital form.

Internasjonalt publiseres tegnestandarder i hovedsak av ISO og implementeres i EU som EN ISO. Viktige eksempler er ISO 128 (generelle prinsipper for presentasjon), ISO 129 (dimensjonering) og ISO 1101 (geometriske toleranser som del av Geometrical Product Specifications, GPS). I Norge tilpasses disse gjennom Standard Norge, som oversetter og tilrettelegger for norsk industri. Mange bedrifter bruker NS-EN ISO- eller tilsvarende nasjonale standarder som referanse i kontrakter og kvalitetsstyring.

Tegningsstandarder er sentrale i bygg, mekanikk og andre sektorer for å sikre felles forståelse mellom leverandører, kontrollorganer og kunder. Økende bruk av modellbasert definisjon og digitalisering gjør at standardene også omfatter krav til 3D-modeller og dataflyt mellom design, produksjon og inspeksjon.