søkebeteende

Søkebeteende er hvordan mennesker og, i noen tilfeller, dyr søker etter informasjon, kunnskap eller ressurser. Hos mennesker omfatter det identifisering av behov, utforming av spørsmål, valg av kilder og vurdering av resultater. Begrepet brukes i informasjonsvitenskap, psykologi og anvendt forskning innen nettsøk, biblioteksforskning og læring. Hos dyr beskrives også søk med foraging-teori og andre tilnærminger som forklarer hvordan arter finner mat eller ressurser.

Prosessen følger ofte faser: behov identifiseres, søk formuleres, søket gjennomføres, resultater vurderes og eventuell videre refinering og bruk av informasjon. Modellene ISP (Information Search Process) og andre kognitive rammeverk beskriver hvordan søk utvikler seg fra problemforståelse til beslutning. I praksis varierer søk fra målrettet forskning til bred utforskning, og ny teknologi endrer hvordan vi søker.

Flere faktorer påvirker søkeatferd: individets kunnskap, motivasjon og kognitive ferdigheter, oppgavetype og tidsramme. Brukergrensesnitt, søkeverktøy og algoritmer former hvilke kilder som blir synlige og prioriterte. Kulturelle forskjeller, språkferdigheter og digital kompetanse påvirker også. I tillegg kan informasjonsmengden føre til kognitiv overbelastning og behov for kildekritikk og verifisering.

Anvendelser inkluderer utforming av brukeropplevelse i søkesystemer, utvikling av informasjonskompetanse og undervisning, samt optimalisering av søkefunksjonalitet og innholdsorganisering. Utfordringer består i informasjonsrot, bias i algoritmer, feilinformasjon og manglende kildekritikk. Bedre design og transparens i teknologien kan støtte brukere i å finne relevant og pålitelig informasjon.

Måling av søkeatferd benytter brukerlogg, spørreundersøkelser, intervjuer og kvalitativ metode som think-aloud. Forskning fokuserer på hvordan søkeforståelse utvikles under en oppgave og hvordan resultater påvirker beslutninger. Søkebeteende er derfor tverrfaglig og kontekstavhengig.