svetteproduksjonen

Svetteproduksjonen er kroppens måte å kvitte seg med overflødig varme gjennom utskillelse av svette fra svettekjertlene, og utgjør en viktig del av termoreguleringssystemet. Hos mennesker finnes to hovedtyper svettekjertler: eccrine kjertler, som er brede spredt over huden og spesielt talgflater som panne, hender og føtter, og apokrine kjertler, som ligger i enkelte områder som under armhulene og i kjønnshøyder og er mer påvirket av hormonelle og følelsesmessige stimuli. Eccrine kjertler står for mesteparten av svetteproduksjonen og er sentrale for avkjøling.

Reguleringen av svette skjer primært gjennom det sympatiske nervesystemet. Ved økt kroppstemperatur eller fysisk aktivitet aktiveres cholinerge nervetråder som frigjør acetylkolin og stimulerer muskarinreseptorer på svettekjertlene. Hjernen, spesielt hypothalamus, koordinerer denne responsen som en del av kroppens forsøk på å opprettholde kjernetemperaturen.

Produksjonen begynner som en væske som i utgangspunktet er isoton i forhold til plasma. I svettekanalene skjer imidlertid reabsorpsjon av natrium og klorid, slik at sluttsvetten ofte blir hypotonisk (lavere elektrolyttinnhold enn plasma). Ved svært høye svettetakter reduseres reabsorpsjonen, og svetten blir mer salt.

Sammensetningen er hovedsakelig vann, med elektrolytter som Na+ og Cl-, samt mindre mengder K+, urea og melkesyre. Svettens kjemiske sammensetning varierer med svettets hastighet, kroppstemperatur og individets fysiologi. Faktoren påvirker også pH-området noe, vanligvis litt surt til nøytralt.

Klinsikke forhold som påvirker svetteproduksjon inkluderer hyperhidrose ( overdrevet svette), anhidrose (manglende svette) og risiko for dehydrering ved store væsketap. Sveattestyper brukes også i medisinsk diagnostikk, slik som cystisk fibrose-test hvor kloridinnhold i svetten ofte er forhøyet; en positiv test verdsettes vanligvis ved svetteklorid over ca 60 mmol/L.