svelgingsvansker

Svelgingsvansker, eller dysfagi, betegner vansker med å svelge som kan påvirke hele eller deler av svelgeprosessen. Det er ofte et symptom på en underliggende tilstand og ikke en isolert sykdom. Svelgingsvansker deles vanligvis inn i orofaryngeale problemer (vansker med å initiere eller koordinere svelging) og esofageale problemer ( hindring i passasjen ned gjennom spiserøret).

Årsaker inkluderer nevrologiske sykdommer som hjerneslag, Parkinsons sykdom, multippel sklerose og demens, kreft i hode, nakke eller spiserør samt behandlingen av slike sykdommer, aldersrelaterte endringer, soppinfeksjon i munnhule ved immunsuppresjon, og strukturelle eller inflammatoriske tilstander i esofagus som strikturer, divertikler, achalasia og GERD. Medisiner som påvirker svelgekoordinasjon eller svelgerefleks kan også bidra.

Symptomer varierer, men vanlige tegn er hoste eller kvelning ved måltider, følelse av at maten sitter fast i halsen, nedsatt svelgeeffektivitet, overdreven spyttproduksjon eller munntørrhet, og ufrivillig vekttap eller underernæring. Aspirasjon kan føre til luftveisinfeksjon eller lungebetennelse.

Diagnostikk innebærer ofte klinisk vurdering av en logoped eller annet helsepersonell, supplert av instrumentelle tester som FEES (fiberendoskopisk vurdering av svelging) eller VFSS (videofluoroskopisk svelgestudie). Esophageale årsaker kan kreve endoskopi eller manometri.

Behandling retter seg mot underliggende årsak og inkluderer svelgetrening med logoped, teknikker for tryggere svelging og diettmodifikasjoner (tekstur-modifisert mat og væsker). I alvorlige tilfeller kan midlertidig eller permanent ernæring gjennom sonde være nødvendig.