spyttproduksjon

Spyttproduksjon er prosessen der spytt dannes og skilles ut fra spyttkjertlene i munnen. Hos voksne produseres vanligvis mellom 0,5 og 1,5 liter spytt per døgn, og volumet varierer med aktivitet, matlukt og væskeStatus. Spytt består hovedsakelig av vann, elektrolytter, mucoser, enzymer og antibakterielle proteiner. De tre store spyttkjertlene – glandula parotis, glandula submandibularis og glandula sublingualis – samt et stort antall mindre kjertler i kinn- og ganevev bidrar til produksjonen.

Ved hvile er spyttet ofte mer mucøst, mens stimulert spytt, for eksempel ved lukt, syn av mat eller tygging, blir mer serøst og rikere på enzymer som amylase. En viktig funksjon er å starte fordøyelsen ved amylase som bryter ned stivelse, samtidig som spyttet smører og beskytter munnhulen.

Spyttets sammensetning inkluderer vann, elektrolytter (som natrium, kalium og bikarbonat), mucus, enzymer (som amylase) og antimikrobielle proteiner (som lysozym, lactoferrin og immunglobulin A). Buffering av syre bidrar til å opprettholde pH i munnen og støtte tannhelsen.

Regulering skjer via det autonome nervesystemet. Parasympatisk påvirkning øker volumen og gjør spyttet vannaktig, mens sympatisk aktivitet ofte gir mindre volume med høyere innhold av protein og mucus. Sialometri kan brukes til å vurdere spyttproduksjonen.

Kliniske forhold som xerostomi (munntørrhet) reduserer spyttproduksjonen og kan skyldes legemidler, strålebehandling mot hodet/halsen, dehydrering, diabetes eller Sjögren-syndrom. Behandling fokuserer på årsaken, munnhygiene og stimulering av spyttproduksjonen.