strålingsabsorption

Strålingsabsorption refererer til prosessen der elektromagnetisk stråling, som for eksempel lys, røntgenstråler eller infrarød stråling, tas opp av et materiale eller et stoff. Når stråling treffer et objekt, kan den enten reflekteres, transmitteres (gjennomtrenge) eller absorberes. Absorpsjon skjer når energien fra strålingen overføres til atomene eller molekylet i materialet, ofte som varme eller annen form for energi.

Absorpsjonen avhenger av flere faktorer, inkludert materialets egenskaper, bølgelengden til strålingen og intensiteten. For eksempel absorberer mørke farger som svart ofte mer lys enn lyse farger som hvit, siden mørke overflater reflekterer mindre lys og dermed tar opp mer. I tilfeller av røntgenstråler, absorberes strålingen ofte av tykke eller tunge materialer som bly, noe som gjør dem nyttige som beskyttelse mot stråling.

Strålingsabsorpsjon har mange praktiske anvendelser. I solceller omdannes sollys til elektrisitet gjennom absorpsjon av fotoner av halvledermaterialer. I medisin brukes røntgenstråler til å skanne kroppen, og absorpsjonsmålinger hjelper til med å danne bilder av indre strukturer. I miljøteknologi kan absorpsjon av infrarød stråling brukes til å måle temperaturer eller identifisere forurensninger.

Absorpsjon kan også være skadelig, spesielt når det gjelder ioniserende stråling som røntgenstråler eller gammastråler. Overdreven eksponering kan skade biologisk vev og øke risikoen for kreft. Derfor er det viktig å bruke beskyttelsestiltak, som blyskjermer eller avstand, for å minimere eksponeringen. Forståelsen av strålingsabsorpsjon er derfor avgjørende innen mange vitenskapelige og teknologiske felt.