bølgelengden

Bølgelengden er avstanden mellom to påfølgende toppunkt (eller bunner) i en periodisk bølge. Normalt brukes bokstaven λ for å betegne bølgelengden. Bølgelengden beskriver den romlige perioden til bølgen og er en grunnleggende størrelse i områder som optikk, akustikk og elektromagnetisme.

Når en bølge har hastigheten v og frekvens f, er forholdet λ = v / f. For elektromagnetiske bølger i vakuum er v lik lysets hastighet c, slik at λ = c / f og f = c / λ. I et stoff er hastigheten redusert (v < c), og bølgelengden blir λ = λ0 / n, der λ0 er vakuumbølgelengden og n er stoffets refraktive indeks.

EM-spekteret varierer enormt i bølgelengde. I vakuum dekker det radiobølger til gammastråler. Synlig lys ligger omtrent mellom 380 og 750 nm. Rødt lys ligger rundt 620–750 nm, blått rundt 450 nm. Bølgelengden bestemmer oppfattelsen av farge og påvirker hvordan lys interagerer med materialer gjennom brytning, refleksjon og diffraksjon.

Fotonenergien knytter seg til frekvensen via E = h f = h c / λ, der h er Plancks konstant. Dette gjør bølgelengden sentral i spektroskopi, fotonikk og kommunikasjons-teknologier.

Observasjon og måling av bølgelengder gir innsikt i materialegenskaper, strålingskilder og miljøer.