stamcelleutmattelse

Stamcelleutmattelse er et konsept innen aldring og regenerativ biologi som beskriver en gradvis nedgang i stamcellers kapasitet til selvfornyelse og vevsreparasjon. Tilstanden fører ofte til redusert stamcellepopulasjon og svekket vedlikehold av vev over tid.

Kjennetegn inkluderer nedsatt selvfornyelse, skjev differensiering mellom cellelinjer, og økende akkumulasjon av DNA-skade samt telomereforkorting. Metabolske endringer og økt cellulær senescens bidrar også til redusert funksjon hos stamcellene i flere vev.

Årsaker og mekanismer er både intrinsiske og ekstrinsiske. Intrinsiske faktorer inkluderer genomisk ustabilitet, telomereforkorting, mitokondriell dysfunksjon og epigenetisk drift. Ekstrinsiske faktorer inkluderer endret nisje, kronisk inflammasjon og andre aldersrelaterte systemiske signaler som påvirker stamcellene.

Eksempler på vev med stamcelleutmattelse inkluderer hematopoetiske stamceller i beinmargen, som viser redusert regenerativ kapasitet og en skjev differensiering mot myeloide linjer; skjelettmuskelsatelittceller med nedsatt regenerasjon etter skade; og reduserte nivåer av nevral stamcelleaktivitet ved aldring.

Forskning ser stamcelleutmattelse som en av aldringens sentrale mekanismer. Tiltak som har blitt studert inkluderer modulasjon av stamcellens nisje, reduksjon av kronisk inflammasjon og intervensjoner som forbedrer DNA-reparasjon og cellulær metabolisme. Økt forståelse kan bidra til å bevare vevstilpasning og helsetilstand hos eldre.