sosiolingvistik

Sosiolingvistik er studiet av hvordan språk varierer og endres i samfunnet, og hvordan språkbruk påvirkes av sosiale faktorer. Faget undersøker forhold mellom språk og kontekst som geografi, sosial klasse, kjønn, alder, etnisk tilhørighet og identitet. Det omfatter studier av dialekter, stil og variasjon i tale, samt bruk av ulike språkvarianter i ulike situasjoner. I norsk fagterminologi omtales feltet ofte som sosiolingvistik eller sosiolingvistikk.

Hovedideen er at språk er en sosial praksis, ikke bare en kode. Nøkkelbegreper inkluderer språkvariasjon, stilskifting, talersamfunn, lingvistisk repertoar, og spørsmål om prestisje og stigma knyttet til språkbruk. Forskningen ser på hvordan språk reflekterer og former identitet, holdninger og sosiale hierarkier.

Metoder inkluderer feltarbeid, intervju og feltsamtaler, kvantitativ analyse av språkvarianter, samt akustisk og korpusbasert analyse. Dette innebærer ofte kombinasjon av kvalitative inntrykk og statistiske tester for å avdekke forhold mellom språk og sosiale variabler som region, alder, kjønn, utdanning og språkstatus.

Områder som dialektologi, språkkontakt, kodeveksling, flerspråklighet, diglossi, språkvern og språkpolitikk er sentrale. Sosiolingvistikken har også anvendelser i utdanning, medier og offentlig styring, og bidrar til dokumentasjon av minoritetsspråk og tilpasset språkopplæring.