somatosensorikk

Somatosensorikk betegner kroppens sensoriske system som mottar og bearbeider informasjon om berøring, trykk, temperatur, smerte og propriosepsjon (kroppsposisjon og bevegelse). Systemet deles ofte inn i exteroceptiv sensasjon (sansing av ytre stimuli på huden og ansiktet) og propriosepsjon (informasjon om kroppens posisjon og bevegelser). Reseptorene inkluderer mekanoreseptorer i huden (Merkel-celler, Meissner-korpusker, Pacini-legemer og Ruffini-legemer), hårfollicle-reseptorer, nociceptorer som registrerer smerte og termoreseptorer for temperatur.

De afferente signalene projiseres via perifere nerver til ryggradens bakhorner. Fine berørings- og proprioseptiske informationer følger dorsal column-medial lemniskusveien til medulla oblongata, synapsere i nucleus gracilis og nucleus cuneatus, og de decusserer deretter før de når thalamus. Smerte og temperatur transporteres hovedsakelig gjennom spinothalamiske og andre/aspektuelt relaterte baner i anterolaterale systemet. Thalamus, særlig ventral posteriornukleus, fungerer som en reléplass før sensorisk informasjon når primær somatosensorisk kortex (S1) i gyrus postcentralis. Her viser hjernen en muskuløs somatisk homunculus som organiserer sansene til kroppsdeler etter separasjon og tetthet av reseptorer.

I somatosensorikkense varetas også sekundære og assosiasjonsområder som S2 og parietal-temporallapper som deltar i perceptuell integrasjon og objektgjenkjenning (stereognosi). Sensorisk informasjon spiller en nøkkelrolle i motorisk kontroll og kognitiv modellering av miljøet. Plastisitet i sensoriske kart muliggjør tilpasning etter skade eller erfaring, noe som er sentralt i rehabilitering og læring. Klinisk evaluering omfatter tester som to-punkt-discrimination, monofilamenttesting og vurdering av propriosepsjon og stereognose.