somatosensorisk

Det somatosensoriske systemet omfatter de sensoriske modaliteter som formidler informasjon fra hud, muskler og ledd til sentralnervesystemet. Dette inkluderer berøring og trykk, propriosepsjon (kroppsposisjon og bevegelse), smerte og temperatur, samt sanseopplevelser fra ansiktet via trigeminalbanen. Informasjonen når hjernebarken og blir tolket i samarbeid med oppmerksomhet, forventninger og kontekst.

Perifere reseptorer og transduksjon. Cutaneous mechanoreceptors omfatter Merkel-celler (dyp kontakt og form), Meissner-kropper (fin berøring), Pacinian-kropper (hurtig trykk og vibrasjon) og Ruffini-endelser (dypere trykk og strekk). Proprioseptorer omfatter muskelspoler, Golgi-senorganer og leddreseptorer. Nociceptorer gir smerte og har varierende reseptorer for vevsskade og inflammasjon. Fibrene ned til ryggmargen og hjernen inkluderer Aβ (berøring), Aδ og C-fibre (smerte og temperatur).

Hjernebaner og cortex. Somatosensorisk informasjon når hjernen via ulike baner: dorsal column-medial lemniscus-systemet for fin berøring og propriosepsjon fra kroppen, og spinothalamic tract for grov berøring, smerte og temperatur. Ansiktets sanseinntrykk følger trigeminalbanen til VPM i thalamus. Primære somatosensoriske cortex (S1) ligger i gyrus postcentralis og består av områder 3a, 3b, 1 og 2 med somatotopisk organisasjon (somatisk homunculus). S2 og parietale assosiasjonsområder deltar i videre behandling og integrasjon.

Funksjon og klinikk. Sensing opprettholdes gjennom plastisitet og multisensorisk integrasjon. Skader i det somatosensoriske systemet kan gi kontralaterale sensoriske tap, nummenhet eller pasientspesifikke fenomener som sensorisk ataksi eller fantomsmerter ved amrasjon. Peripheral nerve- eller ryggmargslesjoner og hjerneskade kan alle påvirke ulike modaliteter og områder.