assosiasjonsområder

Assosiasjonsområder er områder i den cerebrale cortex som ikke er primære sensoriske eller motoriske områder, men som mottar input fra disse og integrerer informasjon på tvers av sanser og over tid. De utgjør grunnlaget for høyere kognitive funksjoner som persepsjon, språk, hukommelse, oppmerksomhet og planlegging, og de støtter kompleks atferd og beslutningstaking.

De deles vanligvis inn i unimodale og heteromodale assosiasjonsområder. Unimodale assosiasjonsområder bearbeider mer komplekse trekk innenfor et enkelt sansesystem før informasjonen går videre til andre områder. Heteromodale assosiasjonsområder integrerer informasjon fra flere modaliteter og kobler persepsjon til handling, språk og sosiale kognitive funksjoner. Eksempler finnes i fronto-parietale og temporo-parietale nettverk, i områder som kobler visuelt, auditivt og somatosensorisk informasjon til kontekst, minner og planlegging.

Funksjonene deres omfatter oppmerksomhet, arbeidsminne, problemløsning, beslutningstaking og språklig bearbeiding, samt ansikts- og objektsgjenkjenning i kontekst og romlig orientering. De gir grunnlag for å knytte sanseinntrykk til minner, konseptuelle representasjoner og målorienterte handlinger.

Skader i assosiasjonsområder kan føre til ulike kognitive og perceptuelle forstyrrelser, som agnosi (gjenkjennelse av objekter eller ansikter), apraksi, neglekt etter høyresidige skader, eller språklige og affektive forstyrrelser ved lesjoner i fronto-temporale områder. Hos mennesker har assosiasjonsområdene vist betydelig evolusjonistisk utvidelse og tydelig lateralitet, ofte med språk dominert i venstre hemisfære og oppmerksomhet/romlig behandling i høyre.

Se også: hjernebark, nevroanatomi, Brodmanns områder.