småvirvelløse

Småvirvelløse er et norsk begrep som brukes om dyr uten virvelsøyle, altså invertebrater. De utgjør den største og mest mangfoldige gruppen i dyreriket og finnes i nesten alle miljøer, fra dypet av havet og ferskvann til jord og luft. De varierer i størrelse fra mikroskopiske organismer til store arter som blekkspruter og maneter, og mange former for livsstil og økologiske nisjer.

De viktigste gruppene inkluderer Arthropoda (insekter, edderkopper, krepsdyr og tusenbein), Mollusca (snegler, muslinger, blekkspruter), Annelida (segmenterte ormer), Cnidaria (medusae, koraller, sjøanemoner), Echinodermata (sjøstjerner, sjøpinnsvin) og Porifera (sopper). Dette mangfoldet omfatter alt fra parasite og predatore til filter-spisere og detritivo­re. Mange småvirvelløse har varierte utviklingsløp, slik som metamorfose hos enkelte insekter og andre grupper.

Økologisk spiller småvirvelløse en nøkkelrolle i nesten alle økosystemer. De bidrar til nedbrytning og resirkulering av næringsstoffer, regulerer populasjoner av andre organismer, og fungerer som viktige næringskilder for mange arter. Insekter og andre små virvelløse er sentrale pollinatorer og påvirker jordstruktur, vannkvalitet og økosystemets motstand mot forstyrrelser. De brukes også som indikatorarter i miljøovervåkning og i vitenskapelig forskning.

Trusler som habitatødeleggelse, forurensning og klimaendringer påvirker mange småvirvelløse. Bevaring og bærekraftig forvaltning av deres habitater er derfor viktig for opprettholdelsen av mangfold og økosystemtjenester.