simuleringsdesign

Simuleringsdesign er et tverrfaglig felt innen systemteknikk og simulering som fokuserer på planlegging, konstruksjon og evaluering av simuleringsstudier for å undersøke hvordan komplekse systemer oppfører seg under ulike forhold. Målet er å formidle innsikt som kan støtte beslutninger i praksis, samtidig som krav til kvalitet og repeterbarhet opprettholdes.

Arbeidet omfatter vanligvis flere trinn: definisjon av problemstilling og mål; utvikling av en konseptuell modell som beskriver hovedkomponenter og interaksjoner; innsamling og kuratering av data som modellen trenger; implementering av den faktiske modellen i et simuleringsverktøy; og verifikasjon (at modellen er feilfri i koden) samt validering (at modellen realistisk representerer virkeligheten).

En sentral del av simuleringsdesign er eksperimentdesign og analyse av resultatene. Dette inkluderer valg av scenarier, konfigurasjoner, randomisering, repeterbare kjøringer, samt anvendelse av statistiske metoder og usikkerhetsanalyser for å trekke konklusjoner og vurdere påliteligheten av resultatene.

Modeller kan være av ulike typer: diskrete hendelser, agentbaserte, kontinuerlige eller hybride. Verktøy og plattformer varierer, og kan omfatte spesialiserte simuleringsprogrammer, programmeringsmiljøer og biblioteker som støtter modellbygging og kjøring av eksperimenter.

Viktige vurderinger i simuleringsdesign er balanse mellom troverdighet og kompleksitet, kvalitet på data, reproducibility, dokumentasjon og åpenhet i metodikken. Etiske og juridiske forhold knytter seg ofte til datagrunnlag og bruk av simulering i beslutningsprosesser.

Anvendelsesområder inkluderer produksjon og logistikk, helsevesen, transport, energi, forsvar og finans. Resultatene kan informere prosessforbedringer, kapasitetplanlegging, policyutforming og risikoanalyse.