risikostrukturering

Risikostrukturering er en systematisk tilnærming til å omfordele og redusere risiko i en virksomhet eller portefølje slik at risikoen stemmer overens med organisasjonens strategi og kapitalforhold. Begrepet brukes spesielt innen finans, kreditt, forsikring og prosjektøkonomi, og omfatter både rasjonalisering av balansefordelinger og avsetninger til risikohåndtering. Hovedmålet er å oppnå en optimal risikoprofil med tilfredsstillende avkastning og stabilitet, samtidig som regulatoriske krav og eierskap til risiko ivaretas.

Risikostrukturering skjer gjennom en rekke verktøy og metoder, som avveining mellom risiko og avkastning, sikring (hedging) med derivater, risikotransfer via forsikring eller securitization, og diversifisering av eiendeler og geografi. Andre tiltak inkluderer endringer i finansieringsstruktur, lånevilkår, likviditetsbuffere og operasjonelle kontroller for å redusere spesifikke risikoer som renter, valutakurs, kredittrisiko og likviditetsrisiko.

Prosessen følger ofte en ramme: fastsette risikotoleranse og mål, kartlegge og måle risiko, designe en struktur som oppnår ønsket risiko/avkastning, implementere instrumentene og overvåke resultatene. Styring krever god styringsstruktur, risikoorganisasjon og etterlevelse av relevante regler og standarder (for eksempel kapitalkrav i Basel-systemet eller Solvens II i forsikringssektoren).

Resultatet av risikostrukturering kan være lavere eksponering mot uønskede risikoer, bedre risikojustert avkastning, og en balanse som gir større handlingsrom ved stresssituasjoner. Prosessen er kontinuerlig og tilpasses endringer i marked, strategi og regulatoriske krav.