styringsstruktur

Styringsstruktur er den ordningen av roller, ansvar og rapportering som bestemmer hvem som har myndighet til å ta beslutninger i en organisasjon, og hvordan beslutninger tas, overvåkes og rapporteres. En god styringsstruktur er utformet for å sikre måloppnåelse, ansvarlighet og samsvar med lover og regler. Den avgrenser myndighet mellom eiere, styre og ledelse, og beskriver hvordan risiko og ytelse håndteres.

De viktigste organene i en typisk styringsstruktur i norske selskaper er generalforsamlingen, styret og daglig ledelse (administrerende direktør). Generalforsamlingen eierne, eller representantene, velger styret, som har overordnet ansvar for strategi, kontroll og risiko. Daglig leder har ansvar for den operative gjennomføringen av styrets vedtak og for den daglige ledelsen av virksomheten. Mange organisasjoner har også styreutvalg, som revisjon, risikostyring og godtgjørelse, for å støtte styrets arbeid og spesifikke områder.

Styringsprosesser omfatter beslutningsgrenser, delegasjon av myndighet, policyer og internkontroll. Risiko- og etterlevelsesprosesser, internrevisjon og ekstern rapportering er sentrale komponenter for å sikre pålitelig drift og å oppfylle krav fra lover, kunder og samfunnet.

Styringsstrukturen varierer mellom sektor og størrelse. I små virksomheter kan eier og leder være én og samme person, mens større selskaper har formelle styre- og komiteorganer. I offentlig sektor og i frivillige organisasjoner vil styring ofte omfatte andre organer og tilsyns- eller kontrollinstanser. I Norge er norske anbefalinger om eierstyring og selskapsledelse (NUES) en referanse for god praksis i mange virksomheter.

En tydelig styringsstruktur bidrar til å sikre at organisasjonen arbeider mot felles mål, med klare ansvarsområder, åpenhet og tilstrekkelig kontrollmiljø.