returavtaler

Returavtaler er kontraktsmessige ordninger mellom en detaljhandel eller grossist og en leverandør som regulerer hvordan varer som returneres, skal håndteres. Dette inkluderer varer fra kunder, usolgte varer, feilproduserte enheter eller produkter som har blitt returnert under garanti. Avtalene fastsetter hva som er returberettiget, tidsrammer for retur, og hvordan verdien av retur samt kostnader fordeles mellom partene.

Typiske bestemmelser omfatter varens omfang og tilstand ved retur, krav om returautorisasjon (RMA), fraktansvar, og hvordan kreditering eller refusjon beregnes. Avtalene beskriver prosessen for inspeksjon, retningslinjer for restocking, og hva som skjer med varene etter inspeksjon, for eksempel videresalg, reparerte produkter, resirkulering eller kassasjon.

Det finnes ulike modeller, for eksempel buy-back-avtaler der leverandøren kjøper tilbake varer til en forhåndsbestemt pris, RTV- eller take-back-programmer der varen blir returnert til leverandøren, eller vendor-managed returns der leverandøren tar ansvar for returprosessen i samarbeid med forhandleren.

Fordeler inkluderer redusert tap ved upriselig lager, bedre beholdningskontroll, og forbedret likviditet for butikk og leverandør. Ulemper og risiko inkluderer logistikkutfordringer, kostnader ved returhåndtering, potensielt misbruk av returrettigheter, og tvister om pris eller berettigelse. Juridiske rammer varierer etter jurisdiksjon og om det er B2B eller B2C, og skattemessige eller regnskapsmessige konsekvenser kan være relevante.

For implementering anbefales klare prosesser og systemstøtte, integrasjon mellom ERP og WMS, avtalt målstyring gjennom KPI-er som returandel, behandlingstid og restocking-rate, samt regelmessig samsvars evaluering.