reisetidsanalyser

Reisetidsanalyser er metoder og verktøy som kvantifiserer hvor lang tid det tar å reise mellom steder under ulike forhold. De brukes i transportplanlegging, operasjonsanalyse og mobilitetspolitikk for å vurdere tilbud, kapasitetsbehov og tilgjengelighet, samt for å måle servicekvalitet og pålitelighet i transportnettverk. Analysene kan baseres på observerte reisetider fra feltmålinger og sensorer eller på modeller som beregner tid i et nettverk av veger, tog og annen kollektivtrafikk.

Data for reisetidsanalyser kan komme fra tidtabeller og ruteinformasjon, nettverksmodeller og vekter, GPS- og mobildata, trafikkmålinger og reiselogger fra spørreundersøkelser. Metodene inkluderer nettverksanalyse for å beregne korteste eller minst kostnadsrike reiseruter mellom opprinnelser og destinasjoner, isochroneanalyse som viser områder som kan nås innen en gitt tid, og produksjon av reisetidsmatriser (OD-matrisene). Analysene kan skje på ulike tidsnivåer, for eksempel timevis eller daglig, og under forskjellige scenarier som peak/off-peak, ukedag vs helg, eller hendelser og forstyrrelser. Måleenheter inkluderer gjennomsnittlige reisetider og pålitelighet, ofte uttrykt gjennom 80- og 90-percentil eller standardavvik.

Anvendelser omfatter evaluering av nye infrastrukturløsninger og kollektivtransportkorridorer, analyse av servicekvalitet, forutsigbarhet og tilgjengelighet for ulike brukergrupper, samt underlag for prisfastsettelse og ruteplanlegging. Output er ofte kart, tabeller og rapporter som kommuniserer reisetider og deres variasjon.

Begrensninger inkluderer datakvalitet og representativitet, nødvendige antakelser i modeller, og utfordringer knyttet til dynamiske forhold som kø og tilbudsavvik. Se også tilgjengelighet, OD-analyse og reisetids-målinger.