refleksjonsjournaler

Refleksjonsjournaler er dokumenter der enkeltpersoner systematisk registrerer og analyserer erfaringer fra praksis for å fremme læring og profesjonell utvikling. De kan være personlige verktøy eller en del av formell utdanning eller veiledet praksis.

Innhold og struktur: en refleksjonsjournal kan inneholde dato og kontekst, beskrivelse av hendelsen, personlige reaksjoner og følelser, analyse av hva som skjedde, anvendte teorier eller prinsipper, læringspunkter og en plan for fremtidige handlinger. Mange brukere benytter også refleksjonsspørsmål eller en bestemt modell for å strukturere samtalen med seg selv.

Bruksområder og kontekst: brukes i helse- og omsorgsfag, utdanning, sosiale tjenester og lærerutdanning, ofte i kurs, veiledning eller som del av en faglig portefølje. Formatet varierer mellom digitalt og papirbasert, og praksisstedene legger ofte til retningslinjer for dokumentasjon og lagring.

Etiske hensyn og personvern: fordi journalene ofte inneholder sensitive opplysninger og beskrivelser av menneskelige situasjoner, er det viktig å ivareta konfidensialitet, anonymisering og lagring i samsvar med institusjonelle retningslinjer og gjeldende personvernlovgivning.

Fordeler og begrensninger: fordeler inkluderer økt selvrefleksjon, forbedret praksis og dokumentasjon av utvikling; begrensninger inkluderer subjektivitet, tidsbruk, behov for veiledning og risiko for over-dokumentasjon eller utfordringer med vurdering.

Forhold til refleksjonspraksis og læringsteorier: refleksjonsjournaler er ofte knyttet til modeller som Gibbs' syklus, Schöns refleksjon i-handling og Kolbs erfaringsbaserte læring, og de kan tilpasses ulike faglige behov og læringsmål.