referansekapasitet

Referansekapasitet er et begrep som brukes i kapasitet- og ressursplanlegging og beskriver den standarden eller baselineen for systemets kapasitet som andre beregninger og vurderinger knyttes til. Det kan referere til installert, designet eller forventet kapasitet under normale forhold, og fungerer som en referanseverdi for å måle ytelse, effektivitet og utnyttelse.

Hvordan referansekapasitet fastsettes kan variere mellom domener, men den kommer ofte fra designspesifikasjoner, historiske produksjonsdata eller regulatoriske krav. Den kan også justeres for faktorer som vedlikehold, alder, planlagt nedetid og miljøforhold. Formålet er å etablere en felles målestokk som muliggjør sammenligning mellom ulike tidspunkt, enheter eller scenarier.

I praksis brukes referansekapasitet blant annet til kapasitetplanlegging, benchmarking og risikoanalyse. I energisystemer kan den representere den planlagte produksjonskapasiteten til et kraftverk, mens den i produksjon og logistikk kan få betegnelsen forventet gjennomsnittlig gjennomstrømning eller produksjonsnivå. Beregninger av utnyttelse leses ofte som forholdet mellom faktisk produksjon og referansekapasitet.

Det er viktig å merke seg at referansekapasitet ikke er en garanti for faktisk ytelse; den er en referanse som kan endre seg med teknologiske oppgraderinger, vedlikeholdssituasjon og markedsforhold. Se også begreper som installert kapasitet, designkapasitet og kapasitetfaktor.