designkapasitet

Designkapasitet er den maksimale produksjons- eller tjenestenivået et anlegg, en prosess eller en infrastruktur er konstruert for å kunne opprettholde under angitte driftsforhold. Den tar hensyn til tekniske spesifikasjoner, sikkerhetsfaktorer, regulatoriske krav og miljøforholdene som antas i planleggingsfasen, og fungerer som et mål for dimensjonering og investeringer. Designkapasiteten gjenspeiler dermed hva systemet er forventet å kunne håndtere i normal drift, ikke nødvendigvis hva som alltid leveres.

Den bør skilles fra installert kapasitet og effektiv kapasitet. Installert kapasitet er den teoretiske navnekapasiteten til utstyret, mens effektiv kapasitet er hva som faktisk kan produseres eller leveres under praktiske forhold med vedlikehold og tilgjengelighet tatt i betraktning.

Ved anvendelse av designkapasitet kan myndigheter og virksomheter vurdere framtidig behov, nødvendige investeringer og sikkerhetsmarginer i infrastruktur som kraftverk, vannbehandlingsanlegg, produksjonslinjer og kollektivtransport. Eksempler inkluderer et kraftverk designet for 1000 megawatt, et vannbehandlingsanlegg som behandler 500 kubikkmeter per time, eller en tog- eller busstjeneste som kan betjene et gitt antall passasjerer per time ved peak.

Det er viktig å merke seg at designkapasiteten ikke alltid samsvarer med faktisk produksjon. Alder, vedlikehold, teknologisk utvikling og variasjoner i etterspørsel kan redusere den faktiske kapasiteten. Endringer i forskrifter eller driftsfilosofi kan også kreve revisjon av designkapasiteten.