redigeringsarbeid

Redigeringsarbeid refererer til arbeidet med å forbedre tekster med sikte på klarhet, presisjon og egnethet for målgruppen. Det omfatter vurdering av innhold, struktur, språk og stil, samt tilrettelegging før publisering. Redaktøren kan være ansatt i en organisasjon eller jobbe som frilanser og samarbeide med forfattere, journalister eller utviklere.

Typer redigeringsarbeid: redaksjonell redigering fokuserer på innhold, argumentasjon og flyt; språklig redigering (copyediting) tar for seg grammatikk, tegnsetting, ordvalg og enhetlig stil; korrekturlesing er den siste stikkprøven for å oppdage trykkfeil og feil i de siste versjonene. I akademisk og faglitteratur skiller man også mellom strukturredigering og linjeredigering.

Omfang og kontekst: arbeidet finner sted i forlag, nyhetsmedier, nettredaksjoner, akademia, offentlig sektor og i oversettelsesprosjekter. Hovedmålene er samsvar med husstil og stilguider, korrekt kildebruk og etisk praksis, og å sikre at teksten er nøyaktig og lettforståelig.

Prosess og verktøy: en typisk arbeidsflyt inkluderer behovsanalyse, planlegging, redigering og revisjon, tilbakemelding til forfatteren, og endelig korrektur før publisering. Vanlige verktøy inkluderer tekstbehandlere med spor endringer, stilguider, terminologidatabaser og innholdsstyringssystemer.

Kompetanse og etikk: faglig bakgrunn i språk, god sans for detaljer, kunnskap om relevante stilguider og kildehåndtering er sentralt. Redigeringsarbeid krever også konfidensialitet og respekt for opphavsrett og kildebruk.