radarsignalutstyr

Radarsignalutstyr er samlebetegnelsen for systemer og komponenter som brukes til å generere, sende ut og motta radarsignaler samt å behandle dem for å bestemme mål og bevegelser. Typiske elementer er transmitter, antenne, mottaker og en signalbehandlingskjede som konverterer de mottatte signalene til nyttig informasjon og presenterer den for operatører eller styringssystemer.

Transmitter genererer RF-signaler som pulser eller kontinuerlige bølger med frekvensmodulering. Kraftforsterkere, oscillatorer og kontrollsystemer bestemmer frekvens, effekt og pulsvarighet. Antennen sender signalet i en bestemt retning, mens en duplexer beskytter mottakeren under transmisjon. Mottakeren forsterker og konverterer innkommende signaler gjennom lavstøyforsterkere, miksere og mellomfrekvens- (IF) og digitale trinn.

Signalkjeden inkluderer analyse og behandling av data i sanntid med prosessorer som FPGA, DSP eller GPU. Algoritmer for deteksjon, sporing, Doppler-behandling og støyreduksjon oversetter de mottatte signalene til måldata som avstand, hastighet og retning. Systemer følger standardiserings- og sikkerhetskrav og omfatter kalibrering og beskyttelse mot elektromagnetisk støy.

Radarvarianter og bruksområder varierer. Pulsradar gir kort rekkevidde og høy presisjon for avstandsmåling og bevegelsesdeteksjon; frekvensmodulerte kontinuerlige bølger (FMCW) brukes mye i bil-, luftfarts- og industrisektoren. Værradar anvender Doppler- og polarisasjonsmetoder for å måle nedbør og vind. Automobilradar er vanlig i avanserte førerassistentsystemer (ADAS).

Ytelse måles i rekkevidde og oppløsning i vinkel og rekkevidde, Doppleroppløsning og båndbredde. Frekvens- og effektgrenser settes av myndigheter og internasjonale standarder. Systemene krever jevnlig kalibrering, testing og vedlikehold for å sikre pålitelighet og nøyaktighet.