pulstrykket

Pulstrykket, også kalt pulse pressure, er forskjellen mellom systolisk og diastolisk blodtrykk i arteriene. Det beregnes som systolisk minus diastolisk trykk og måles i millimeter kvikksølv (mmHg). Pulstrykket gir indirekte informasjon om slagvolum og arterieelastisitet i store blodårer.

Et normalt pulstrykk hos voksne ligger rundt 40 mmHg, med vanlig variasjon omtrent 30–50 mmHg. Med økende alder øker ofte pulstrykket som følge av økt arterieelastisitetsstivhet. Verdier over 60 mmHg regnes ofte som bredt pulstrykk.

Vidt pulstrykk kan være forbundet med økt slagvolum og/eller redusert arterieelastisitet, som ved aldersrelatert stivhet, hypertensjon, aterosklerose, anemi eller hyperthyroidisme. Et bredt pulstrykk kan også ses ved tilstander med høyt slagvolum eller arteriovenøs fistel. Et smalt pulstrykk observeres ofte ved hypovolemi, hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon eller betydelig aortastenose.

Måling av pulstrykket skjer vanligvis som en del av rutinemessig blodtrykksmåling, og avhenger av riktig størrelse på manchet, avlesningsforhold og at pasienten har hvilt før målingen. Pulstrykket bør vurderes i sammenheng med systolisk og diastolisk verdi, og med mean arterial pressure og klinisk kontekst. En enkelt verdi gir ikke diagnose; avvik bør tolkes sammen med pasientens helse og andre kartlegginger.

Oppsummert er pulstrykket en enkel beregning som reflekterer forholdet mellom hjertets slagvolum og arterieelastisitet, og kan bidra til å vurdere kardiovaskulær tilstand og aldring av store blodårer, men må vurderes i kontekst.