proteininnholdet

Proteininnholdet i et næringsmiddel refererer til hvor mye protein det inneholder. Det oppgis vanligvis som gram protein per 100 gram eller per porsjon, eller som prosentandel av vekten eller av energien. Verdien varierer betydelig mellom matvarer og påvirkes av fuktighetsinnhold, bearbeiding og tilberedning. Sammenligning av proteininnhold krever derfor at man ser på samme enhet.

Måling og kilde: Den vanligste laboratoriemetoden for å bestemme proteininnhold er Kjeldahl-metoden, som estimerer totalt nitrogen og konverterer dette til protein ved hjelp av en omregningsfaktor (typisk omkring 6,25). Dumas-analysen er et alternativ basert på forbrenning av prøven. For næringsmerking brukes ofte data fra kostholdsdatabaser og ferdigvaredeklarasjoner. Protein-kvalitet vurderes i tillegg til mengden ved aminosyreprofil og fordøyelighet, ofte med PDCAAS eller DIAAS.

Proteininnholdet må ses i sammenheng med protein-kvalitet. Proteinkvalitet handler om essensielle aminosyrer og fordøyelighet. PDCAAS, som kombinerer aminosyreprofil og fordøyelighet, og DIAAS, som vurderer ileal fordøyelighet, brukes som mål på kvalitet. Generelt har animalske proteiner høyere biologisk verdi enn mange planteproteiner, men plantekilder kan dekke behovet gjennom variasjon og riktig kombinasjon av proteinkilder.

Anvendelse og anbefalinger: Anbefalt daglig inntak av protein ligger omtrent 0,8 g per kg kroppsvekt for voksne, med høyere behov for idrettsutøvere (1,2–2,0 g/kg) og eldre (1,0–1,2 g/kg). På etiketter angis proteininnhold per 100 g eller per porsjon, og tallene kan endres ved tilberedning. Kunnskap om både mengde og kvalitet er viktig for kostholdsplanlegging og proteintilgjengelighet.