proteininnhold

Proteininnhold er mengden protein i et matvare eller en gruppe produkter, vanligvis oppgitt per 100 gram eller per porsjon. Det brukes som en indikator på hvor mye protein en matvare bidrar med i kosten og som grunnlag for ernæringsplanlegging.

Måling og kilde til data. Proteininnhold bestemmes vanligvis ved kjemiske analyser, ofte kjeldahl-metoden eller Dumas-forbrenning. Resultatet omgjøres til protein ved å multiplisere nitrogeninnholdet med en omregningsfaktor (vanligvis rundt 6,25), selv om faktoren kan variere avhengig av matvaretype og aminosyreprofil. Verdiene kan også justeres ved tilberedning og fuktighetsinnhold, som påvirker forholdet mellom vekt og proteinmengde.

Variasjon og påvirkende faktorer. Tilberedning, varmebehandling og tørking kan endre det målte proteininnholdet per vektandel. Proteinprosenten kan øke ved reduksjon i vanninnhold, men den faktiske mengden protein i maten kan være uendret. Produksjonsmetoder og ingredienser påvirker også proteininnhold og kvalitet.

Eksempler på typiske nivåer. Kyllingbryst har omtrent 31 g protein per 100 g; storfekjøtt rundt 20–26 g; egg cirka 12–13 g; laks omtrent 20–25 g. Plantestørrelser varierer: kokte linser rundt 9 g/100 g, kikerter omtrent 8 g, tofu rundt 8 g, quinoa omtrent 4 g per 100 g.

Anvendelse og kvalitet. På næringsdeklarasjoner i mange land oppgis proteininnhold per 100 g og per porsjon. Proteinkvalitet måles også ved aminosyreinnhold og fordøyelighet, ofte gjennom PDCAAS eller DIAAS som vurderer kvaliteten på proteinet i kosten. Anbefalt inntak varierer etter alder, kjønn og aktivitetsnivå, men betraktes ofte som ca. 0,8 g/kg kroppsvekt per dag for voksne, med høyere behov ved trening eller aldring.