prisveksten

Prisveksten refererer til økningen i prisnivået på varer og tjenester over tid. I økonomisk omtale brukes begrepet ofte som inflasjon, spesielt når man beskriver prisendringer i et bredt utvalg som husholdningene normalt kjøper. Prisvekst kan være lav og stabil eller høy og volatil og varierer mellom land og tidsperioder.

Måling av prisvekst skjer oftest gjennom konsumprisindeksen (KPI), som viser prisendringen for et representativt utvalg varer og tjenester. KPI uten mat og energi (core-KPI) brukes også fordi mat- og drivstoffpriser kan svinge mye. I tillegg brukes andre mål som produsentprisindeks (PPI) og BNP-deflator for å få ulike perspektiver på inflasjonen.

Årsaker til prisvekst kan være etterspørselsdrevne faktorer når total etterspørsel overstiger tilbudet (etterspørselsinflasjon), kostnadsdrevne faktorer som høyere produksjonskostnader, eller forventninger om fortsatt prisvekst (bygger inn inflasjon). Eksterne sjokk, som endringer i oljeprisen, kan også bidra til prisøkning.

Effekter av prisvekst inkluderer redusert kjøpekraft for husholdningene, påvirkning på reallønninger og sparing, og påvirkninger på lønnsforhandlinger og renter. Sentralbanker kan justere styringsrenter for å holde inflasjonen innenfor målet. Langvarig høy prisvekst skaper ofte usikkerhet og kan påvirke investeringer og økonomisk planlegging.

Politikk som demper prisveksten omfatter pengepolitikk (inflasjonsmål og rentejusteringer), finanspolitikk (skatter og utgifter) og strukturelle reformer som øker tilbudssiden i økonomien. Mange land søker en stabil lav inflasjon, ofte rundt 2 prosent, som en målsetning for prisveksten.

Historisk har prisveksten variert, med høye inflasjonsperioder på 1970-tallet og senere perioder med lav og stabil inflasjon i mange utviklede økonomier. Norges Bank følger i Norge et inflasjonsmål og justerer renta i samsvar med prisveksten.