inflasjonen

Inflasjonen er en vedvarende økning i prisnivået i en økonomi, målt ved prisindekser som konsumprisindeksen (KPI). Når prisene stiger over tid, reduseres kjøpekraften til penger. Inflasjon kjennetegnes ved brede prisstigninger som ikke bare gjelder ett enkelt produkt, men mange varer og tjenester.

Årsaker kan være etterspørselspress når etterspørselen i økonomien overstiger tilbudet, kostnadspåslag som økte produksjonskostnader eller avgifter, inflasjonsforventninger som fører til lønns- og prisjusteringer, og monetære faktorer som mye penger i omløp i forhold til produksjonen. Globale sjokk, som økte energipriser, kan også bidra.

Måling: KPI er den vanligste indeksen i Norge og i mange land. Det finnes også justerte indekser som tar høyde for avgifter og energipriser. Inflasjon påvirker realinntekt og kjøpekraft, og kan variere mellom grupper og bransjer.

Konsekvenser: Moderat inflasjon kan være en naturlig del av vekst, men høy eller ustabil inflasjon skaper usikkerhet og omfordeler kjøpekraft mellom låntakere, sparere og inntektsgrupper. Lave og stabile prisstigninger gir ofte bedre forutsigbarhet for beslutninger i privat og offentlig sektor.

Tiltak: Pengepolitikk er hovedverktøyet, der sentralbanken justerer styringsrenten for å påvirke inflasjonen og forventningene. I tillegg benyttes finanspolitiske og strukturelle tiltak. Inflasjonsmålet ligger ofte rundt to prosent, som veiledning for politikk og forventninger.