primærbruk

Primærbruk er et begrep som brukes i norsk planlegging, eiendomsregistrering og statistikk for å beskrive den primære bruken av et areal, en eiendom eller et bygg. Begrepet skiller seg ofte fra sekundærbruk ved at primærbruket er den dominerende funksjonen som området eller bygningen skal eller brukes til over lengre tid. Bruken kan være fastsatt i kommunale planer, reguleringsbestemmelser eller i matrikkelen og nasjonale registre.

Vanlige eksempler på primærbruk er jord- og skogbruk (primær landbruk), boligformål, nærings- og industri- eller handelsformål, offentlig eller institusjonsmessig virksomhet, samt fritids- og turistformål. I praksis fastsettes primærbruk ofte ut fra faktisk bruk, planlagt mål eller rettslige rammer som gjelder for eiendommer og arealer.

Sekundærbruk beskriver tillegg eller bifunn der aktiviteter ikke utgjør hovedformålet. Dette kan være lager, verksted, utleie av del av bygning til andre formål, eller midlertidige aktiviteter som ikke er i samsvar med primærbruket.

Betydning og anvendelse av primærbruk varierer mellom sektorer og nivåer. Primærbruk påvirker reguleringer, tillatelser og bygg- og arealplanlegging, samt eiendomsverdi, skatteforhold og tilskuddsordninger. I nasjonale statistikker og kommunale registre brukes det til å klassifisere og sammenligne hvordan arealer utnyttes. Som konsept gir det en felles referanse for planlegging og forvaltning av arealer.