eiendomsregistrering

Eiendomsregistrering er den offentlige registreringen av eierskap og andre realrettigheter knyttet til fast eiendom. Den har som mål å gi en entydig og offentlig tilgjengelig oversikt over hvem som eier en eiendom, hvilke rettigheter som følger eiendommen, og hvilke heftelser som belastet den. Registreringen omfatter blant annet eiendommer, grenser, adresser og rettigheter som pant, servitutter og bruksrettigheter.

I Norge består eiendomsregistreringen av to hovedregistre: matrikkelen, som fungerer som det sentrale grunndataregisteret for eiendom, grenser og adresser, og tinglysingsregisteret, som registrerer realrettigheter og heftelser som pant og servitutter. Matrikkelen gir underlag for planlegging, adresser og for administrative formål, mens tinglysningen fastslår og kunngjør rettigheter slik at de kan håndheves mot tredjeparter.

Når eierskap eller annen realrettighet overføres, må dokumentasjon sendes til riktig myndighet for registrering. En eiendomstransaksjon innledes ofte med en skjøte, og registreringen fullfører overføringen ved at retten blir offentlig kjent. Når registreringen er på plass, blir rettighetene juridisk bindende overfor tredjeparter og gir et prioritetsgrunnlag mellom krav.

Tilgjengelighet: Hoveddelen av opplysningene i matrikkel og tinglysingsregisteret er offentlige og kan undersøkes av kjøpere, finansinstitusjoner og profesjonelle via offentlige nettportaler. Enkelte personopplysninger kan være underlagt personvernhensyn og tilgang kan kreve riktig legitimasjon.

Betydning: Eiendomsregistrering legger til rette for sikre transaksjoner, effektiv areal- og byplanlegging og korrekt grunnlag for avgifter og rettigheter knyttet til eiendom. For kjøpere og långivere er det viktig å verifisere eierforhold, grenser og heftelser før avtaler inngås.