posisjonssignaler

Posisjonssignaler er elektriske eller digitale signaler som formidler informasjon om en fysisk komponents eller objekts posisjon. Begrepet brukes bredt i industriell automasjon, robotikk, kjøretøyteknikk, navigasjon og sikkerhetssystemer for å beskrive hvordan posisjon registreres, overføres og tolkes av styresystemer.

Typer posisjonssignaler omfatter analoge spenning- eller strømsignaler fra potensiometre, digitale inkrementale signaler (for eksempel kvadraturpulser fra rotasjonsenkodere), og absolutte digitale verdier fra absolutekodere eller posisjonssensorer. Moderne løsninger kan også kombinere flere kilder, som GNSS (GPS) for global posisjon og inertialsensorer for bevegelsesdetaljer.

Teknologier bak posisjonssignaler inkluderer optiske og magnetiske enkodere, resolvere, lineære måleskalaer (LVDT), IMU-er og satellittbaserte systemer. Signaler kan leveres via enkle analogutganger eller gjennom kommunikasjonsprotokoller som SSI, SPI, CANopen eller industrielle feltbusser og sanntids Ethernet-løsninger.

Krav til nøyaktighet, oppløsning, responstid og sikkerhet varierer med anvendelsen. I sikkerhetskritiske systemer benyttes ofte redundans, diagnostikk og sertifisering etter relevante standarder for å redusere risiko ved feil. Feilkilder kan være slitasje, elektromagnetisk støy, temperaturdrift eller geometriske toleranser, og må håndteres gjennom design og vedlikehold.