kommunikasjonsprotokoller

Kommunikasjonsprotokoller er sett av regler og konvensjoner som styrer hvordan enheter utveksler informasjon i nettverk. De beskriver hvordan data skal organiseres i pakker, hvordan adressering og sesjonsstyring skjer, hvordan feilsøking og pålitelighet håndteres, og hvordan sikkerhet og autentisering implementeres. Protokollene kan deles inn etter hvilket lag i nettverksmodellen de opererer i, og de følger ofte en lagdelt arkitektur inspirert av OSI- eller TCP/IP-modellene. I praksis innebærer dette at fysiske og koblingslag tar hånd om overføring, transportlag håndterer strøm av data mellom verter, nettverkslag adresserer og ruter pakker, og applikasjonslag definerer protokoller for spesifikke tjenester.

Eksempler på kjente protokoller inkluderer HTTP og HTTPS (webtrafikk), FTP (filoverføring), SMTP (e-post), DNS (navnetolking), TCP og UDP (transport), og IP (logisk adressering). IoT og sanntidskommunikasjon bruker også protokoller som MQTT, CoAP og SCTP. Sikkerhetsaspekter oppnås ofte gjennom kryptering og autentisering, for eksempel TLS som beskytter data mellom klient og server, og IPsec for sikker nettverkslag.

Standardiseringen skjer gjennom internasjonale og regionale organer som IETF, ISO/IEC og ITU-T, samt bransjeorganisasjoner som IEEE. Offentlige og åpne standarder fremmer interoperabilitet mellom leverandører og systemer, mens proprietære protokoller kan begrense slik interoperabilitet.

Kommunikasjonsprotokoller er grunnlaget for moderne kommunikasjon, og valget av protokoller påvirker ytelse, sikkerhet, skalerbarhet og pålitelighet i nettverk og tjenester.