Feilkilder

Feilkilder er forhold som påvirker målinger, observasjoner eller analyser og som kan føre til avvik mellom den målte verdien og den faktiske, sanne verdien. De kan oppstå i alle faser av forskning, dataregistrering og tolking, og de kan være av systematisk eller tilfeldig karakter.

Systematiske feilkilder er skjevheter som gjentar seg på samme måte og skaper målbar feil i hver måling. Eksempler inkluderer dårlig kalibrerte instrumenter, uklar eller ufullstendig operasjonell definisjon og designfeil i studien. Tilfeldige feil er variasjon som ikke følger et mønster og som påvirker presisjonen i resultatene, men som ikke nødvendigvis retter opp eller formidler en bestemt retning.

Vanlige feilkilder i praksis inkluderer utvalgsskjevhet når utvalget ikke representerer populasjonen, målefeil knyttet til instrumenter eller avlesning, registreringsfeil og datapåvisning. Det menneskelige aspektet, som observatørbias, bekreftelsesbias og sosial ønsketenkning, kan også påvirke hva som registreres og hvordan resultater tolkes. Publikasjons- og rapporteringsbias kan påvirke hvilke resultater som blir delt.

Konsekvenser av feilkilder inkluderer unøyaktige konklusjoner, redusert validitet og reliabilitet, og i verste fall feil beslutninger. Forebygging og håndtering innebærer godt studiedesign, tydelige operasjonelle definisjoner, regelmessig kalibrering av instrumenter, randomisering, blindet måling, triangulering av metoder, preregistrering og grundig datarensing. Å rapportere usikkerhet og potensielle feilkilder er også sentralt for å sikre etterprøvbarhet.