planremdrivning

Planremdrivning, ofte kalt flat belt drive, er en metode for å overføre mekanisk kraft mellom to eller flere skiver ved hjelp av en flat rem som ligger i friksjon mot skivenes utside. Kraften overføres gjennom friksjon mellom remmen og skivenes overflater, og hastighetsforholdet avhenger av skivenes diametre og remmens spenningsområde. Planremdrivning brukes der plan-siden og store senteravstander er akseptable og enkel, rimelig drift er viktig.

Konstruksjon og drift består av en flat rem, drivende og drevet skiver (pulley), og ofte et systems for justering av remspenning og sporingsretning. Remmer er historisk laget av lær eller lerret og senere av gummi eller syntetiske materialer. Skivene må være plan, justert og med tilstrekkelig omkretskontakt for å oppnå ønsket friksjon. Riktig remspenning hindrer glid, men for høy spenning kan redusere remlevet og øke belastningen på lager. Flere remmer kan brukes for å øke kraftkapasitet. Slag rundt senteravstand og omkretskontakt bestemmer hastighetsforholdet og rekkevidden av leieeffektiviteten, som varierer med material og last.

Fordeler inkluderer enkelhet, lav kostnad og enkel erstatning, samt jevn drift ved lave hastigheter. Begrensninger omfatter behovet for store skiver og plass, særlig ved høy effekt, risiko for glid og glansdannelse, og krevende justering for presis hastighetsstyring. Planremdrivning var svært vanlig i 1800- og tidlig 1900-talls industri, spesielt i mølle-, tekstil- og maskinverktøysektorer; moderne utstyr bruker i hovedsak V-seil eller tandskiver for høyere effekt og presis kontroll, men planremdrivning vedlikeholdes i eldre maskineri og visse spesialapplikasjoner.