overflategenskaper

Overflategenskaper beskriver de fysiske, kjemiske og funksjonelle trekk ved en overflate, altså det ytterste laget av et materiale. De bestemmes av materialets sammensetning, topografi og renhet, samt miljøpåvirkning som fuktighet og forurensning. Viktige egenskaper inkluderer overflateenergi og kontaktvinkel (wettability), ruhet og topografi, samt kjemisk tilstand ved overflaten. Disse egenskapene avgjør hvordan væsker fester seg, hvor lett et belegg binder, og hvordan materialet oppfører seg i kontakt med andre stoffer.

Overflateegenskaper påvirker adhesjon og kohesjon i grenseflaten, og dermed hvor sterkt et belegg eller et lim fester seg. Elektriske og optiske egenskaper som arbeidsfunksjon, emisivitet og reflektivitet er også relevante, spesielt i elektronikk og sensorer. Overflaten påvirker også korrosjon, kjemisk reaktivitet og adsorpsjon av molekyler. Målemetoder inkluderer kontaktvinkelmåling for wettability, AFM eller profilometri for ruhet, XPS/EDS for kjemisk sammensetning, ellipsometri for tynne filmer og SEM for morfologi.

Behandlinger som overflatebehandlinger, belegginger, plasmasbehandling og kjemisk funksjonalisering brukes for å endre overflategenskaper. Valg av behandling avhenger av ønsket ytelse: bedre vedheft, redusert friksjon, økt korrosjonsmotstand eller spesifikke optiske/elektriske egenskaper. Miljøforhold, temperatur og eksponeringstid påvirker stabiliteten og varigheten av endringene.