opioiduttak

Opioiduttak refererer til abstinens fra opioider hos personer som har utviklet fysisk avhengighet etter regelmessig, ofte langvarig bruk. Abstinens skjer når opioidbruk reduseres eller opphører og kjennetegnes av en rekke autonome, gastro-intestinale og sentrale nervesystem-symptomer. Tilstanden er vanligvis ikke livstruende, men kan være svært ubehagelig og øke risikoen for tilbakefall hvis den ikke håndteres.

Symptomene begynner vanligvis innen 6–12 timer etter opphør av et kortvirkende opioid, og innen 24–48 timer etter opphør av et langtvirkende. Vanlige tegn inkluderer nysing, tåreflod, rhinoré, svetting, pupilutvidelse (mydriasis), gåsehud, muskelsmerter og skjelettsmerter, uro, angst, irritabilitet, søvnvansker, kvalme, oppkast, diaré, magesmerter og sterke opioidcraving. Syndromet topper ofte innen 24–72 timer og avtar deretter over flere dager; ved langvarig bruk kan symptomene vare lengre.

Behandling fokuserer på å lindre ubehag og forebygge tilbakefall. For mange er støttende tiltak som væske, ernæring og hvile tilstrekkelig. Medikamentell behandling kan inkludere opioid-agonistiske legemidler som metadon eller buprenorfin for å lette abstinensen og redusere cravings, enten som detox eller som vedlikehold. Ikke-opioide legemidler som klonidin kan dempe autonome symptomer; NSAIDs eller paracetamol lindrer smerter, og antiemetika hjelper mot kvalme; loperamid kan brukes mot diaré. Ved graviditet bør mor stabiliseres med metadon eller buprenorfin heller enn å fremkalle abstens hos fosteret. Bruk av opioidantagonister (som naltrexon) bør unngås så lenge man er avhengig eller uten medisinsk tilsyn, da det kan utløse rask abstinens.

Prognose er generelt god med riktig behandling, men abstinens er en viktig faktor for tilbakefall i opioidbehandling. Kliniske verktøy som Clinical Opiate Withdrawal Scale (COWS) kan brukes for å vurdere alvorlighetsgrad.