oligomerer

Oligomerer er molekyler som består av et begrenset antall repeterende enheter. Antallet enheter kalles graden av polymerisering (DP). For oligomerer ligger DP vanligvis mellom 2 og omkring 20–50, avhengig av fagfelt og definisjon. Grensen mellom oligomer og polymer varierer mellom disipliner og er ikke fast fastsatt.

Oligomerer kan være homooligomerer (alle enhetene er like) eller heterooligomerer (forskjellige enheter). De kan være linear eller forgrenede, og de har ofte funksjonelle grupper som påvirker kjemiske og fysiske egenskaper.

Eksempler på oligomerer omfatter oligopeptider (kort peptidkæde af aminosyrer), oligonukleotider (korte DNA- eller RNA-sekvenser) og oligosakkarider (korte karbohydratkæder).

Produksjon og egenskaper: oligomerer dannes ofte ved kontrollert syntese eller ved å stoppe en polymerisationsreaksjon tidlig. På grunn av sin begrensede størrelse har de lavere molekylmasse og ofte mer forutsigbare strukturer enn lengre polymerer. De kan være mer løselige og ha spesifikke biologiske eller kjemiske egenskaper som gjør dem nyttige som byggesteiner eller i forskning og medisin.

Bruksområder: i biomedisin brukes oligomerer som korte reseptor-ligander, diagnostiske prøver og som byggesteiner i therapeutiske konjugater. I materialvitenskap fungerer de som mellomprodukter eller forløpere i syntetiske polymerer og resiner. Oligomerer spiller også en rolle som modeller for studier av polymerers oppførsel og interaksjoner.

---