nyresygdom

Nyresykdom er et samlebegrep for tilstander som påvirker nyrenes evne til å filtrere avfallsstoffer og regulere væske- og elektrolyttbalansen. Sykdommene deles ofte i akutt nyresvikt (AKI) og kronisk nyresykdom (CKD). AKI innebærer plutselig nedsatt nyrefunksjon og kan være forbigående, vanligvis på grunn av redusert blodtilførsel, nyreskade eller urinveisobstruksjon. CKD betegner varig nedsatt nyrefunksjon over måneder til år.

Årsaker inkluderer diabetes og høyt blodtrykk, som er de vanligste årsakene globalt. Andre årsaker er glomerulonefritt, polycystisk nyresykdom, nyreskade fra legemidler eller giftstoffer, og urinveisobstruksjon.

Symptomer varierer og kan være fraværende i tidlig CKD. AKI kan gi redusert urinproduksjon, hevelse og tretthet. CKD kan gi tretthet, hevelse i ben, høyt blodtrykk og anemisk tilstand. Diagnose stilles med blodprøver (kreatinin og eGFR), urinprøver (albumin/kreatinin-forhold), bildediagnostikk og i noen tilfeller nyrebiopsi.

Behandling for CKD fokuserer på å kontrollere årsaker og komplikasjoner, blant annet blodtrykk og blodsukker, RAAS-hemmere ved indikasjon, og kosthold. I avansert CKD kan dialyse eller nyretransplantasjon være nødvendig. AKI behandles ved å korrigere årsaken, støttefunksjoner og midlertidig dialyse hvis nødvendig.

Forebygging inkluderer god kontroll av diabetes og hypertensjon, unngå nefrotoksiske stoffer og tilstrekkelig væskeinntak. Prognosen varierer; CKD kan være livslang og øke risikoen for kardiovaskulære komplikasjoner og behov for dialyse eller transplantasjon.