nyrereabsorpsjonen

Nyrereabsorpsjonen er prosessen der filtrert væske fra glomerulus i nyrene blir tatt tilbake i blodet i nefronet. Målet er å beholde fysiologisk viktige stoffer og å regulere kroppens væske- og elektrolyttbalanse, samt syre-base-balanse.

Hvor og hvordan den skjer

Nyrereabsorpsjonen begynner i proksimale tubulus, hvor en stor del av Na+, Cl-, vann, bicarbonat, glukose og de fleste aminosyrer reabsorberes. Denne delen følger ofte saltmengden og holder filtratet isotonisk med blodet. Glukose og aminosyrer transporteres også sammen med Na+ via spesifikke transportproteiner og returneres til blodet.

I loop of Henle skjer videre reabsorbsjon og vannpermeabilitet avhenger av loppen. Descederende arm er svært permeabel for vann, mens oppadstigende del (tykke oppadstigende del) reabsorberer Na+, K+ og Cl− via NKCC-kotransportere, men er impermeabel for vann. Dette bidrar til å skape og opprettholde konsentrasjonsgradienten i det medulla, som muliggjør konsentrering av urin.

Distale tubulus og samlespindlersystemet regulerer Na+ og vannbalansen og blodets elektrolyttnivåer. Na+ og Cl− reabsorberes primært i distale tubulus via Na-Cl-kotransporteren og påvirkes av hormoner som aldosteron. Samlesdqultdutt kirtel gir Na+ reabsorbsjon og vannopptak i hovedceller gjennom ENaC-kanaler og påvirkes av ADH. Vannopptaket øker i samlesystemet når ADH er til stede; ubehandlet av ADH passerer mindre vann og urin blir mer konsentrert.

Regulering og betydning

Aldosteron øker Na+ (og dermed vann) reabsorpsjon i distale tubulus og samlesystemet. ADH (vasopressin) øker vannpermeabiliteten i samlerør og konsentrerer urinen. PTH øker Ca2+ reabsorpsjon i distale tubulus; ANP reduserer Na+-reabsorpsjon i nyrene. Nyrereabsorpsjon er essensiell for å opprettholde blodvolum, osmotisk balanse og kroppens syre-base-status.

Betydning

Omtrent 180 liter filtrat produseres daglig, hvor nesten all nødvendig væske og mange næringsstoffer blir reabsorbert. Avfallsstoffer og overskudd utskilles som urin. Forstyrrelser i reabsorpsjon kan gi dehydrering, elektrolyttforstyrrelser og acidose/alkalose; mange diuretika virker ved å hemme spesifikke transporter i nefronet.