nyfødtproblemer

Nyfødtproblemer er medisinske tilstander som oppstår hos nyfødte fra fødselen og i de første dagene eller ukene etterpå. De kan være akutte og livstruende eller mindre alvorlige og forbigående. Mange tilstander påvirkes av faktorer som respirasjon, temperaturregulering, ernæring og medfødte misdannelser.

Vanlige områder av nyfødtproblemer inkluderer respirasjonsvansker (for eksempel surfaktantmangel ved prematuritet, mekoniumaspirasjon, infeksjon i luftveiene), patologisk hypoglykemi eller hypothermi, infeksjoner som sepsis, og kardiovaskulære eller gastrointestinale misdannelser. Prematuritet og lav fødselsvekt øker risikoen. Gulsott og ernæringsvansker er også vanlige tema.

Symptomer kan være pustevansker, blålig hudfarge, sløvhet eller irritabilitet, feber eller lav kroppstemperatur, redusert ammingslyst, oppkast, magesmerter eller kramper. Diagnostikk bygger på klinisk vurdering ved fødselen, Apgar-score, samt laboratorieprøver og bildediagnostikk ved behov. Nyfødtscreening og ulike tester brukes for å oppdage metabolske eller hormonelle lidelser tidlig.

Behandlingen består ofte av stabilisering og overvåkning i en neonatal avdeling eller fødeavdeling. Dette kan omfatte respirasjonsstøtte, varme og fluidregulering, glukosebehandling ved hypoglykemi, antibiotika ved mistanke om sepsis, ernæring via bryst eller sonde, og spesialisert behandling for gulsott, hjerte- eller tarmtilstander. Foreldre veiledes i amming og vektøkning.

Prognosen varierer stort avhengig av årsak, alvorlighetsgrad og tilgjengelig behandling. Mange nyfødtproblemer kan behandles effektivt i spesialiserte enheter, spesielt når tilstanden blir oppdaget tidlig. Forebygging inkluderer god obstetrisk omsorg, perinatal infeksjonsforebygging og nasjonale nyfødtscreeningsprogrammer som oppdager metabolske eller hormonelle lidelser tidlig.