nettverkskapasiteter

Nettverkskapasiteter omfatter evnen et nettverk eller en del av et nettverk har til å overføre data over en gitt tidsperiode og under bestemte forhold. Kapasiteten er ofte synonymt med hvor mye trafikk et nettverk kan håndtere samtidig, og den påvirkes av fysiske og teknologiske forhold i infrastrukturen, som kabeltype, elektronikk og trådløse kanaler.

Nøkkelbegreper inkluderer båndbredde, som ofte refererer til den maksimale teoretiske datahastigheten på en lenke; gjennomstrømning (throughput), som er den faktiske datahastigheten som oppnås i praksis; latens eller forsinkelse; jitter og pakktap. Det er viktig å skille mellom kapasitet og faktisk ytelse, siden trafikk, køer og protokoller ofte gjør at gjennomstrømningen ligger under båndbredden.

Faktorer som påvirker kapasiteten inkluderer fysisk medium (fiber, kobber, radiobånd), overføringsprotokoller, feilrate, interferens (spesielt i trådløse nett), nettverksarkitektur, kømekanismer og trafikkmengde samt peak-belastning. Videre spiller kvaliteten på ruting, lastbalansering og QoS-funksjoner en rolle i hvordan kapasiteten fordeles mellom applikasjoner og brukere.

Kapasitetsplanlegging er prosessen med å forutse fremtidig trafikk og dimensjonere nettverket deretter. Dette inkluderer behovsanalyse, dimensjonering av lenker og utstyr, redundans og kapasitetsovervåking, samt anvendelse av trafikkstyring og ressursallokering for å oppnå ønsket tjenestenivå og pålitelighet.

I praksis er nettverkskapasiteter avgjørende for internettleverandører, bedriftsnettverk og mobilnett, hvor utilstrekkelig kapasitet kan føre til høy ventetid og dårlig brukeropplevelse. Forvaltning av kapasitet er derfor en kontinuerlig prosess som krever overvåking, planlegging og justering etter behov.