mæling

Måling er prosessen med å bestemme størrelsen av et fysisk fenomen ved hjelp av et måleinstrument eller en målemetode og å uttrykke resultatet i en enhet. En måling består av et måleresultat og en usikkerhet knyttet til målingen, som reflekterer forhold som instrumentets presisjon, omgivelsene og metoden som brukes.

Måleusikkerhet beskriver den potensielle avviket mellom måleresultatet og den sanne verdien. Nøyaktighet betegner hvor tett resultatet ligger til den sanne verdien, mens presisjon beskriver hvor konsistente målinger er ved gjentatte forsøk. Usikkerhet oppgis vanligvis som et intervall eller som et tall i riktig enhet og er en grunnleggende del av moderne måling.

For å sikre at måleresultater kan sammenlignes globalt, følger målingene ofte prinsippene for sporbarhet. Resultatet skal kunne spores tilbake til internasjonale definisjoner av enhetene via kalibrering mot referansestandarder og dokumentasjon av metoden.

SI-enheter, eller Systeme International d’Enes, utgjør grunnlaget for måling i vitenskap og industri. SI gir baseenheter som meter, kilogram, sekund, ampere, kelvin og candela, samt avledede enheter som newton og joule. Kalibrering og sporbarhet er sentralt i både forskning og produksjon.

Måling omfatter ulike typer, blant annet kvantitative målinger av størrelse og kvalitative observasjoner. Metoder kan være direkte, der størrelsen måles direkte, eller indirekte, der verdien beregnes fra andre mål. Instrumenter spenner fra enkle linjaler og termometre til avanserte spektrometre og industrimålingssystemer.